Visshet

Jeg la hodet på ditt bryst
stengte dommedagstrommene ute
over dine rolige hjerteslag

Ensomhetens trykkende kulde forsvant
umerkelig og mykt
falt jeg til ro
våre hender knyttet seg
sammen holdt vi hverandre
oppe

Jeg drømte
jeg vet ikke hva
jorden spant
men hele tiden visste jeg 
at du 
var min

- Janna, januar 2017

Ettermiddag i mars

Utenfor vinduenes glatte flater
ser jeg tretoppenes svaiende siluetter
strekke seg trassig mot lyset

som er borte
det finnes ingen himmel
der ute
bare blakket vann

Blåtimen legger seg
rundt vårt hus.
Bak trærne.
Et åpent jorde
frostbitt av vinterens tann.

Men i dag fryser jeg ikke.

For jeg har englene rundt meg
i ettermiddagsdøsen
mens mørket siger på
er de blodet, gleden
den gode rytmen
livets inderligste skatt.

Lykkelig uvitende
hvisker de i hjørnet
leker gjemsel
med skyggene
som lister seg bortover gulvet.

For meg
der de stråler i barndommens velsignelse
representere de himmelen
på jord
og alt det liv som finnes
i pur barnlig skjønnhet.

- Janna, mars 2017