Ettermiddag i mars

Utenfor vinduenes glatte flater
ser jeg tretoppenes svaiende siluetter
strekke seg trassig mot lyset

som er borte
det finnes ingen himmel
der ute
bare blakket vann

Blåtimen legger seg
rundt vårt hus.
Bak trærne.
Et åpent jorde
frostbitt av vinterens tann.

Men i dag fryser jeg ikke.

For jeg har englene rundt meg
i ettermiddagsdøsen
mens mørket siger på
er de blodet, gleden
den gode rytmen
livets inderligste skatt.

Lykkelig uvitende
hvisker de i hjørnet
leker gjemsel
med skyggene
som lister seg bortover gulvet.

For meg
der de stråler i barndommens velsignelse
representere de himmelen
på jord
og alt det liv som finnes
i pur barnlig skjønnhet.

- Janna, mars 2017

Brann over frosen jord

Du snøhvite konge av Arktis
er det din sølvhvite pust 

som sprer krystallglitter
på himmelen over meg i kveld?
Er det du som er nordlyset?

Er det dronninga di som tenner din selvlysende glød

som branner over den frosne jord
dekker skogbunnen med liv
begjær som aldri forsvinner

Eller er det blott solvindene 
som prosaisk kolliderer med jordens gasser

som gløder, skaper strømmer i massene

et mystisk brudeslør i lyse toner

farger i stadig bevegelse

en eksplosiv arktisk urframvisning 

bolsjoiballetten på himmelscenen
 - hvor jeg har orkesterplass

Vannet i elvene i Lappland fryser til lys som faller i havet
som reflekteres tilbake av fiskene

evigheten føles nær

si meg, vær så snill

hvordan forblir jeg

i lyset

- Janna, 6. mars 2017