Ettermiddag i mars

Utenfor vinduenes glatte flater
ser jeg tretoppenes svaiende siluetter
strekke seg trassig mot lyset

som er borte
det finnes ingen himmel
der ute
bare blakket vann

Blåtimen legger seg
rundt vårt hus.
Bak trærne.
Et åpent jorde
frostbitt av vinterens tann.

Men i dag fryser jeg ikke.

For jeg har englene rundt meg
i ettermiddagsdøsen
mens mørket siger på
er de blodet, gleden
den gode rytmen
livets inderligste skatt.

Lykkelig uvitende
hvisker de i hjørnet
leker gjemsel
med skyggene
som lister seg bortover gulvet.

For meg
der de stråler i barndommens velsignelse
representere de himmelen
på jord
og alt det liv som finnes
i pur barnlig skjønnhet.

- Janna, mars 2017

Speilbilde i februar

Dagen gryr

med duft av snødekte jorder

månelys og iskald nødvendighet

jeg kryper sammen mot lampelyset

hjernen går på tomgang

utmattede øyne 

tørre nedadgående lepper

møter meg i speilet

Er det slik jeg er

denne trette smuldrende kroppen

eksistensens lemlestelse

sjela er naken i blikket

I resignert avmakt

strekker jeg ut handa

og skrur på krana

- Janna, februarmorgen 2017

Flo og fjære

Trygghetsbehovet skingrer i ørene

en evig kamp
temperament og tilbøyeligheter
noen av oss må kjempe
mer enn andre

Pendelen svinger
omstendighetenes flo og fjære
månens kraft
berøver meg min frihet

Det lysner 
likevel

- Janna,  januar 2017