Freden i natt

Som en grusom elsker 

krever søvnløsheten all min rastløse oppmerksomhet

natt etter natt 

en grovpikslet film jeg ikke kan slå av

stjernegalleriet er gamle bekjente

tap, sorg,
botsøvelser, kvalt latter
bitre tårer

innimellom
en velsignet natt

en visitas av vinger 
som skyver meg inn

i drømmenes hus

blant glemselens skygger

La ingen forstyrre freden i natt

la ingen jage meg inn i

marerittenes irrganger 
igjen 

La i morgen komme

la meg gjenfødes 

løftes frem fra mørket

klar til å møte det daglige 

i de levendes verden

- Janna, mars 2017

Visshet

Jeg la hodet på ditt bryst
stengte dommedagstrommene ute
over dine rolige hjerteslag

Ensomhetens trykkende kulde forsvant
umerkelig og mykt
falt jeg til ro
våre hender knyttet seg
sammen holdt vi hverandre
oppe

Jeg drømte
jeg vet ikke hva
jorden spant
men hele tiden visste jeg 
at du 
var min

- Janna, januar 2017

Brann over frosen jord

Du snøhvite konge av Arktis
er det din sølvhvite pust 

som sprer krystallglitter
på himmelen over meg i kveld?
Er det du som er nordlyset?

Er det dronninga di som tenner din selvlysende glød

som branner over den frosne jord
dekker skogbunnen med liv
begjær som aldri forsvinner

Eller er det blott solvindene 
som prosaisk kolliderer med jordens gasser

som gløder, skaper strømmer i massene

et mystisk brudeslør i lyse toner

farger i stadig bevegelse

en eksplosiv arktisk urframvisning 

bolsjoiballetten på himmelscenen
 - hvor jeg har orkesterplass

Vannet i elvene i Lappland fryser til lys som faller i havet
som reflekteres tilbake av fiskene

evigheten føles nær

si meg, vær så snill

hvordan forblir jeg

i lyset

- Janna, 6. mars 2017

Svarte paraplyer

Svarte paraplyer

mørke planeter 

i sine egne trange baner

skjult i våte overgrep 

Tenk om tårer kunne 
helbrede 

-  som om disse forbannede
hevede silkekalesjer 
kunne beskytte oss

- Janna, desember 2016

Speilbilde i februar

Dagen gryr

med duft av snødekte jorder

månelys og iskald nødvendighet

jeg kryper sammen mot lampelyset

hjernen går på tomgang

utmattede øyne 

tørre nedadgående lepper

møter meg i speilet

Er det slik jeg er

denne trette smuldrende kroppen

eksistensens lemlestelse

sjela er naken i blikket

I resignert avmakt

strekker jeg ut handa

og skrur på krana

- Janna, februarmorgen 2017

Søvnløs

Altoppslukende søvnløshet
anmerkningene i minneboka
er påtrengende
i natt
 - enda en vinternatt -
uvirkelig stille
marerittene gjenspeiler
min egen forakt

Fragmentererte minner 
skrikene gjaller 
nytteløst
i gudeløst mørke

Øyne som knust glass 
motløshetens diamanter
jeg blør
svart smerte
bortenfor forstillelse 

- Janna, desember 2016

Flo og fjære

Trygghetsbehovet skingrer i ørene

en evig kamp
temperament og tilbøyeligheter
noen av oss må kjempe
mer enn andre

Pendelen svinger
omstendighetenes flo og fjære
månens kraft
berøver meg min frihet

Det lysner 
likevel

- Janna,  januar 2017